Å bli svindlet for 10 000 kr

I dag opplevde jeg noe av det verste jeg kunne skjedd en fattig student. Jeg skulle betale for lunsj på universitet, jeg visste at det sto nesten 70 000 kr på konto som skulle brukes til å bruke skolepenger, men kortet mitt ble avvist. Litt stresset ringte jeg min mor for å be henne ringe banken for å høre hva som var galt. Etter noen minutter fikk jeg en beskjed som har gjort at hodet har gått i surr siden. Jeg hadde blitt svindlet for rundt 10 000 kr. Kortet var sperret, jeg hadde ikke fått beskjed siden jeg ikke bruker det norske telefonnummeret her. Så utrolig mange tanker gikk gjennom hodet på en gang. Jeg fikk heldigvis lånt penger av noen venner til å kjøpe lunsj, men jeg klarte likevel ikke fokusere i timene som jeg hadde etter dette. Jeg ble oppringt igjen, og fikk vite at pengene var blitt brukt i flere forskjellige land, i tillegg hadde flere summer ikke blitt trukket, men varslet banken, da kortnummeret var feil. 

Den beste nyheten jeg kunne få var at om noen dager kunne jeg selv se hvor pengene var blitt brukt, og kunne sende inn klage, og på denne måten få tilbake pengene mine. Denne prosessen kan ta opp mot 3-4 uker, og som student i utlandet så tenker man ofte på kursen, og dette er alt for lang tid å vente for å betale inn skolepenger. Jeg skulle betale dette nå i løpet av uka, siden kursen har vært mye bedre i det siste. nå risikerer jeg å måtte betale på den verste kursen på lenge. Noe som var ekstra kjedelig med situasjonen er at jeg bruker mandager som innkjøpsdager. Jeg handler inn det av mat som jeg trenger for resten av uka, det vil si at jeg ikke har så mye mat igjen. Jeg har selvsagt mat å spise, men å lage et ordentlig måltid er ikke lett uten råvarene til det. Mine gode venner sa derfor at jeg kunne spise hos dem i dag, slik at jeg blir litt avlastet fra hele situasjonen.

Heldigvis for meg, har jeg en tom bankkonto hos en bank her i Storbritannia med kort som jeg kan bruke. Noe av det første som ble gjort da var å sette over penger slik at jeg får dem inn så raskt som mulig. Nytt kort fra Norge får jeg ikke før det først har vært innom hjemme i Norge, for så videresendt hit. Det betyr at uten det engelske bankkortet, så hadde jeg blitt stående i over en uke uten penger til mat. 

For mange er det ganske utenkelig å havne i en slik situasjon. Selv ble jeg, og er ufattelig oppgitt, og forstår ikke hvordan det har skjedd. Kortet er ikke brukt på noen uvante steder, likevel rammet dette meg. Jeg vil bare si til den drittsekken som har prøvd ut alle mulige kombinasjoner for kort osv. kan gå å kysse seg selv bak. Det er tydelig at det er noen som bare har prøvd seg frem, ettersom flere summer er prøvd trukket med feil kortnummer, og det hele startet med små summer som 1 krone, før det ble 80 kroner og plutselig 8000 kroner. Et råd til alle; pass på, følg med om det er noen transaksjoner på svært små summer som øker, for dette er ikke noe du har lyst til å oppleve selv.

Student i utlandet

Å være student er en opplevelse som de fleste opplever i løpet av livet. Man flytter ut til et nytt sted, møter nye folk og får endelig velge fag og studieretning helt selv. Selvstendig økonomi får man også kjenne på, noe som gjør at man vokser og lærer å ta ansvar for seg selv. Valget mitt mellom å studere i Norge vs. å Studere i utlandet var egentlig ganske enkelt; jeg hadde ikke karakterene til drømmestudiet i Norge. Man har flere muligheter med en gang man drar utenfor landegrensene. Å si at omstillingen fra Norge til Storbritannia var enkel er å lyve. Annet språk, annen kultur, annen mat og mye mer gjorde at jeg reiste hjem til Norge etter bare tre uker her borte. Savnet etter mat, familie, vann (ja, vann smaker forferdelig her) og kjæreste var så stort at jeg ikke klarte mer. Alle vennene mine hadde allerede dratt for å studere, så dem fikk jeg ikke se, så jeg fikk meg en helg hjemme før jeg dro tilbake og begynte studiene for fullt.

Kingston University er et universitet med utrolig mange internasjonale studenter, og det overrasket meg at man begynte så hardt på. Å følge med i time etter time på andrespråket var ikke enkelt, spesielt siden man ikke lærer faglig engelsk i Norge. Alt jeg kunne var litteraturfaglig engelsk, og det hjelper ikke så mye når man studerer et helt annet fag. Engelsken min har også kun vært en 4 i alle år, så når jeg skulle levere min første oppgave var jeg spent på hvordan dette skulle gå. Det endte opp med en B, og utrolig nok var en av tilbakemeldingene at jeg skrev bedre engelsk enn de engelske studentene. Jeg, 4-er elev i Norge skrev bedre engelsk enn britene, hvordan kunne det være slik? Det var på dette tidspunktet jeg begynte å skjønne hvor ulik undervisningen var på skolene rundt om i Storbritannia. Hvis du kom fra byen, så var det større sannsynlighet for at du hadde god undervisning enn hvis du kom fra landsbygda. Faktisk var vi på et foredrag om hvordan søke jobb, og da ble det gikk klar beskjed til britene at de måtte lære seg rettskrivning, siden dette var noe som ikke var bra nok på mange skoler. Man kunne også merke arbeidsmoralen til britene er helt forskjellig fra internasjonale studenter. Mens de internasjonale jobber hardt og får gode karakterer, så man at britene ofte jobbet lite eller ingenting med skolen, og hadde ingen motivasjon til å gjøre det bra. Dette var en veldig uvanlig opplevelse for meg, da jeg gikk på en av Norges beste videregående skoler før jeg flyttet hit. Jeg kom hit skolelei og språkforvirret med kultursjokk, og klarte likevel å holde motivasjonen oppe. Man har tross alt 5 måneder sommerferie her, og kun 24 uker med undervisning i året. 

En annen ting som var vanskelig i begynnelsen var å lære seg språket for å være sosial. I begynnelsen turte jeg ikke å snakke med folk, fordi jeg var så usikker på om andre ville forstå meg. Det var så mye enklere å bare bli i huset jeg leide, for da kunne jeg snakke norsk med vennene mine som jeg flyttet med. De kjente jo dessuten andre nordmenn her, som gjorde at jeg kanskje ikke tok meg bryet å komme inn i kulturen og språket i England. Etter jeg kom tilbake fra oppholdet i Norge bestemte jeg meg for å få noen venner som ikke snakket norsk. Jeg kunne jo ikke la muligheten til å knytte kontakter verden over gå fra meg når jeg hadde en så god mulighet. Jeg ble kjent med en gjeng som jeg begynte å lese sammen med på grupperom. Når seminarene startet fant vi ut at vi også hadde samme seminarer, som gjorde at vi ble enda bedre kjent. Jeg snakket fremdeles ikke mye på dette tidspunktet. Vi viste hverandre de ulike kulturene vi var fra, jeg ga dem norsk sjokolade, og jeg fikk amerikansk, indisk, arabisk etc. matretter og godteri. Den norske sjokoladen falt i smak hos alle, så nå er det slik at jeg må ta med 10 plater hver gang jeg har vært i Norge. Når eksamenene nærmet seg, hadde vi blitt en ganske stor gjeng, men engelsken min stolte jeg fremdeles ikke på. Når folk fortalte historier så var det spennende å høre på, men med en gang jeg fortalte noe, så lo alle og syntes jeg var utrolig morsom. Selv forsto jeg ikke dette, da jeg har fortalt det samme i Norge, men ingen lo da. Senere fant jeg ut at det var fordi jeg fortalte alt så kort og konkret på grunn av ordforrådsmangel. 

I senere tid har jeg blitt fortalt at jeg har blitt mye bedre til å snakke engelsk. Jeg er selv stolt, ettersom jeg har jobbet så hardt for å bli bedre. Nå kan jeg gå rundt i gatene mens jeg tenker på engelsk, jeg trenger ikke lenger å oversette alt jeg skal si fra norsk til engelsk i hodet mitt, det kommer naturlig. Jeg kan snakke lenge med venner uten at jeg føler at jeg går tom for ord, og jeg kan delta aktivt i timene. Det er fremdeles ord som jeg kanskje glemmer ut hva er på engelsk, men folk har en god forståelse for det. Jeg angrer ikke lenger på at jeg valgte å flytte til England for å studere, nå ser jeg på det som en mulighet som andre studenter ikke har. Jeg lærer meg flytende engelsk, jeg lærer en annen kultur og jeg får oppleve ting andre må reise på ferie for å oppleve. Jeg har alltid hatt en drøm om å jobbe internasjonalt, og på denne måten føler jeg at muligheten er enda større enn om jeg hadde valgt å studere i Norge. 

Les mer i arkivet » Januar 2016
Kingstonstudent

Kingstonstudent

20, Oslo

Student i byen Kingston Upon Thames utenfor London.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits